Gravusderideo syndrom-dagen

Har du noen gang sagt noe som har fått folk til å le uten at det nødvendigvis var intensjonen din? Har du noen gang vært usikker på om du prøver å være morsom, om du er alvorlig eller om det går i en blanding av begge deler?

Føler du til tider at du lever i to verdener; den gravalvorlige og den ironiske, og at du ikke klarer å velge hvilken du vil forholde deg til? Sist, men ikke minst: Er store doser med humor din måte å ta avstand til problemene dine på?

Om du svarte ja på to eller flere av spørsmålene, så har jeg dårlige nyheter: Du har gravusderideo syndrom. Et syndrom jeg fant på for èn halvtime siden, slik at vi har noe konkret å forholde oss til når vi skal snakke om denne særs vanskelige problemstillingen, men ikke fortvil!

I dag er opplysningsdagen for gravusderideo syndrom, så du skal få svar på alt du måtte lure på. Her har du en flott artikkel om syndromet. Den ble avvist av Aftenposten, VG, Dagbladet og alle de andre avisene jeg aldri tok kontakt med, men forhåpentligvis vil dere sette pris på gravende kvalitetsjournalistikk.

Gravusderideo syndrom: En ulv i fåreklær? av Jarle Øyasæter

Gravusderideo syndrom (GdS) innebærer at man lar humor være en beskyttelsesmekanisme mot utfordrende hendelser. I stedet for å ta noe innover seg eller være åpen og direkte i sosiale sammenhenger, så ender man opp med å lage humoristiske grimaser og si ting som «I går spiste jeg menneskekjøtt til frokost… Neida. Det var bare en skive med skinke og paprika :-/» for å få oppmerksomhet.

Syndromet gikk under navn som «goofy», «kleinhetspesten» og «useriøs» frem til midten av 2000-tallet, men takket være ett par gjennombrudd i psykiatrien har fagbegrepene og holdningene til syndromet endret seg (Gunnersen, Gunnar 2007).

En rapport fra Satanistisk sentralbyrå viser at personer som lider av dette syndromet ofte føler at de har vanskeligheter med å bli tatt på alvor av venner og familie. De opplever at symptomene har en tendens til å forsvinne når de er under påvirkning av alkohol og såkalte «soft drugs». En spørreundersøkelse gjort av Instituttet for ironi og sarkasme viser at 2 av 3 Gds-ere er plaget med smerter i halsen.

Noen av deltakerne i undersøkelsen mente at dette skyldes for mange falske eller nervøse lattere i sosiale sammenhenger, mens andre mente at det skyldes for mange drastiske endringer i stemmeleiet. For å sitere deltaker nummer 346: «Det er jammen meg ikke lett å ha en høy og oppløftende stemme fra man våkner til man legger seg. Det får konsekvenser for å si det sånn. F***ings slektstreff altså!».

Ekspertene er uenige om syndromet skyldes angst, depresjon eller god gammeldags usikkerhet, men det er uansett stor enighet om at dette er et problem som må tas tak i. «Det er problematisk at noen føler at de må tøyse om A når de egentlig har lyst å klage om B, C, D eller de andre bokstavene i alfabetet» sier Hilda Grafserud, sofapsykolog og doktorgradsstipendiat ved Universitet i Narvik. Hennes kollega Karsten Svulstevik, professor i alternativ psykologi, nikker enig.

Professor Svulstevik mener at grunnen til at syndromet er så ukjent, er at personer med Gds snakker seg bort når de blir konfrontert av psykologer og eksperter. «Jeg tar ofte i mot pasienter som ikke har blitt diagnostisert, men som åpenbart lider av Gds. Mye av tiden går til at pasienten for eksempel lager prompelyder med armene eller snakker om gårsdagens Simpsons-episode, men er jeg riktig heldig så får vi diskutert følelser, oppvekst og den slags».

Trond, kostholdsekspert og selvhjelpscoach, mener at noe av problemet skyldes næringsinntaket. «Dagens generasjon får i seg for mye sukker og toxiner. Dette har åpenbart en negativ virkning på deres psykiske helse». Han anbefaler følgende diett:

Èn ting er uansett sikkert. Det finnes håp! Forskerne jobber på spreng for å finne en løsning på problemet og flere og flere får hjelp til å håndtere symptomene. Hvem vet? Om et tiår så kan kanskje Gds-ofre snakke åpent om tilstanden sin, og slippe å måtte være humoristiske hver gang de skal uttrykke seg.

Kilder:
– Gunnersen, Gunnar. «Hjelp! Jeg lo i begravelsen – Mitt liv som Gds-er». 3 utg 2007. Universitetsforlaget – Avdelingen for alternativ psykiatri og pseudovitenskap

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s