Nyåpning av bloggen

Å helledussen! Jeg har jo helt glemt å nevne at bloggen ble pusset opp i forrige uke. Som dere kanskje har lagt merke til, så har den fått nytt design og en ny tittel. Blått er kult og den forrige tittelen var alt for vag.

«Containeren» var tittelen på en blogg jeg hadde for cirka to år siden, så jeg har ikke funnet opp hjulet på nytt for å si det sånn, men tittelens betydning er fortsatt gjeldende. Denne bloggen skal være et sted hvor det meste kan «dumpes» uavhengig av innhold og tematikk.

Ekspertene mener at en god blogg bør ha et bestemt tema og en bestemt målgruppe. Vaghet lønner seg ikke. Det har de forsåvidt helt rett i, men er det ikke slik at man kommer langt med å trosse fornuften? Eller var det å tenke utenfor boksen det var snakk om? (Det er den sistnevnte om du ikke har fulgt med i timen).

Noen vil kanskje påstå at det å sammenligne bloggen sin med et sted hvor man dumper søppel ikke er den beste måten å promotere seg selv på. Til dem vil jeg si; Hvem har sagt at søppel er ensbetydig med dårlig kvalitet, eller at en container ikke har visse egenskaper man bør etterstrebe?

S.I.H: Nei nå skal du høre Jarle. Det har seg nemlig slik at i de fleste land og kulturer, så assosieres søppel med dårlig kvalitet, verdiløse objekter, illeluktende gjenstander og den slags. Derav uttrykkene «Det du skriver er bare søppel!» og «Det er bedre å kaste internettruteren i søppelet enn å forsøple nettet» 🙂 

Aaaaah! Sliter du fortsatt med å forstå deg på retoriske spørsmål din belærende dritt?! Du kler ikke den passiv aggressive tonen forresten.

I hvert fall: En container og dens innhold er så mye mer enn noe skittent. Om man legger godviljen til, så kan man anse det som et imidlertidig museum hvor man kan gå gjennom historien til brukerne av containeren.

Man kan finne alt fra brukte møbler til restene etter oppussingen av badet (Mat- og restavfall er utelukket fordi jeg er en smule «germophobic»). Gjenstander som sier noe om hva som har skjedd og blitt gjort. En slags bedriten historieleksjon om du vil.

I motsetning til biografier, offentlige arenaer og andre steder hvor man kan lære mer om folk, så er containere plottet for selvsensur og fasader. Det er ingen som sminker søppelet sitt (eller?) og som bekymrer seg for ryktet sitt i det de hiver søppelet oppi containeren.

S.I.H: Men Jarle da. Dette skyldes at containeren ikke er et sted hvor folk må kommunisere med andre og tenke på hvordan de fremst… 

SLUTT!

Denne No bullshit-holdningen ønsker jeg at bloggen også skal ha. Jeg har troen på at åpenhet og ærlighet bidrar til å skape samhold, og at det motsatte; fasader og andre fordreininger av sannheten, bidrar til at folk føler seg isolerte (Som akademikerklyse så må jeg påpeke at dette bare er en hypotese).

Selvfølgelig kommer det til å bli litt selvsensur innimellom. Alt med måte vet du. Hvem har vel lyst til å vite at jeg har hår i nesen, eller at jeg grein som en unge da jeg så «Good Will Hunting»?

Jepp. Det var det. Hasta la vista! 🙂

PS: Har forresten tenkt å vise dere den aller første episoden av YouTube-serien «Trond». Det er et lite prosjekt jeg startet med for noen uker tilbake. Trond har hverken selvinnsikt eller evnen til å holde et kamera, så det er fint om dere er dønn ærlige 🙂

Reklame