HANS GÜNTER
Hans Günter var en mann av stål.
Livslysten var som et brennende bål
Hver gang han møtte på sult og pest,
hevet han sverdet og fløy av sted med sin hest
Hans Günter slo ned døden og kalte den for et ludder.
At han skulle forsvinne var bare rent sludder
«Jeg er lagd av stein og metall» ropte han.
«Profetien sier at jeg er Guds utvalgte mann!»
Han flekset med musklene og dro opp sin pikk.
«Se her» glefset han. «Den er større enn en trikk»
Døden sukket for så å smile et sørgmodig smil.
Om den fikk en krone hver gang kunne den kjøpt en bil
Den sa: «Livet er kort. Du har sår og skrammer.
Om litt skal jeg knuse deg med skjebnens hammer
Den kan komme i dag, den kan komme om en stund.
Det som er sikkert er at den aldri tar en blund»
Hans Günter gliste og slo ned alle med sitt lem.
Han var udødelig og god. Aldri livet om han var slem.
«Jeg er Gudenes barn. Jeg har svaret på alt!».
I det han sa det var det noe som smalt.
En opprører hadde fått nok av hans blodige leven.
Hun tok opp sin rifle og skjøt ham i kjeven.
Fjeset hans var dekket i blod.
Det var da Hans innså at han endelig forstod.
At livet var flott, men at det hadde grenser.
Det var ikke noe som het «ingen konsekvenser».
forjaevligseringsmaskineriet.wordpress.com 