Vi er mer enn våre problemer

Jeg tar en bachelorgrad i sosialt arbeid, og skal snart bli sosialarbeider/sosionom.

Sosialarbeidere jobber med å forebygge og løse sosiale problemer. Et sosialt problem kan være alt fra fattigdom til rusmisbruk, omsorgssvikt og psykisk uhelse.

De siste årene har derfor gått til å gruble over mennesker med komplekse livsutfordringer.

Hvordan er det å være arbeidsledig NAV-klient? Hvordan kan man hjelpe rusmisbrukere som har hatt en tøff oppvekst? Hvorfor ender noen opp med å bli en kasteball i systemet?

Disse spørsmålene har ikke en fasit irriterende nok. Svaret avhenger av kontekst.

Arbeidsledige, og andre, er ikke masseproduserte tørketromler som kan repareres på samme vis. Hvert individ har en unik livshistorie og et unikt hjelpebehov.

Men jeg har lært noe viktig om individer som faller utenfor: Et menneske er mye mer enn sine problemer. De fleste problemer kan løses.


Styrkeperspektivet er en lykkepille

Et sosialfaglig visdomsord er at man bør se mennesket bak problemet. Hvem er arbeidsledige Johannes? Hva fyller han dagene med når han ikke er hos NAV?

Sosionomer blir oppfordret til å ha et styrkeperspektiv som vil si at man fokuserer på den enkeltes ressurser, og omgivelsenes hjelpemuligheter.

Johannes er flink til å formidle sine behov. Han er også interessert i musikk, mekanikk og trening. NAV har minst tjue tjenester for arbeidsledige, unge menn. Alt dette kan komme til nytte når Johannes prøver å finne en jobb.

Styrkeperspektivet har vært en befriende lykkepille. Tenk, problemene kan fikses! 😀 Mennesker har mer å by på enn hva de sliter med. De kan også være ressurssterke og fascinerende.

Livsutfordringer må tas på alvor og da særlig når man er sosialarbeider. Arbeidsledighet, eller rus- og psykiatrilidelser, kan ikke trylles bort med hul optimisme.

Men livet blir ganske begrenset om man bare fokuserer på hindringene, både hvis man er sosionom eller om du er hjelpetrengende.

Stakkarsliggjøring er ikke empati

Vi har en stygg tendens til å redusere oss selv – og andre – til hva vi sliter med her og nå.

Ali sliter med depresjon en gang iblant. Derfor er han deprimert for evig og alltid. Johannes bruker NAVs tjenester i tre måneder av livet sitt. Derfor er han bare en «naver».

Torill er avhengig av heroin akkurat nå. Derfor er hun en «narkis».

Baksiden med denne tilnærmingen er at den er for unyansert. Et livsproblem er bare én av mange sider ved en person. Problemene er ikke nødvendigvis permanente.

Såkalte «navere» er også et familiemedlem, en sportsentusiast, en turgåer, med mer. Ali som blir deppa innimellom, kan likegodt være en dyktig kokk.

Problemfokuset kan også bli en form for svartmaling i en empatisk innpakning. Empati handler om å sette seg inn i den andre sitt verdensbilde, som består av lyspunkter og nedturer, styrker og svakheter.

Stakkarsliggjøring vil si at du utelukkende fokuserer på livsproblemene.

Om du reduserer noen til ett eneste problem, så viser du ikke empati. Du behandler dem bare som en målskive for din egen trang til og synes synd på noen.

Mange foretrekker å bli snakket til som at de tåler en støyt, også når de sliter med rus, fattigdom eller alvorlige helseproblemer.

De «vanskeligstilte» ønsker som regel å bli definert ut fra noe annet enn sine vanskeligheter. Som deres framtidsmål og fritidsinteresser.


Bygg resiliens

Livskriser og samfunnsproblemer bør som sagt ikke bagatelliseres. Et dødsfall i familien er en stor påkjenning. Koronarestriksjonene har vært en belastning for de fleste.

Makta må få smekk på pung når det sømmer seg.

Det er samtidig viktig å fokusere på hva som kan gjøres for å styrke vår resiliens, altså evnen til å takle stress, motgang og kriser.

Problemene kan bli mer overkommelige om man følger rådene til den amerikanske psykologforeningen:

1) Prioriter gode relasjoner

2) Meld deg inn i et fellesskap, eksempelvis et fotballag eller en sorggruppe om du sliter med sorg

3) Oppsøk hjelp fra dine nærmeste eller hjelpeapparatet om behovet melder seg.

4) Ta vare på helsen. Tren, spis sunt, få nok søvn.

5) Vær proaktiv.

6) Unngå overforbruk av alkohol, eller andre former for skadelig rusbruk. Om du sliter med rusavhengighet, så har du sikkert grunn til det. Men vit at du fortjener hjelp.

Det finnes mange tjenester der ute for de som ønsker å bli rusfri. Nettsiden Rusinfo.no tilbyr informasjon for de som er bekymret for rusbruken, og for pårørende.

7) Prøv å ha en optimistisk og nyansert livsholdning.

8) Lag livsmål og oppsøk mening. Hva beriker livet ditt? Hva gjør deg fornøyd?

9) Lær av dine feil og aksepter forandring.

10) Hjelp andre.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s