Nei, Karl Marx var ikke en virkelighetsfjern sofafilosof

En utbredt oppfatning om marxismen er at teorien er virkelighetsfjern.

Teorien, som har hatt stor innflytelse på samfunnsvitenskapen og den europeiske venstresiden, blir ofte beskyldt for å være renspikket skrivebordsfilosofi.

Karl Marx sin tenkning er visstnok lite konkret og praktisk anlagt, ifølge mange av venstresidens kritikere.

Marxismen er ikke feilfri og dogmatisk marxisme er en uting. Myten om at Karl Marx manglet bakkekontakt bør likevel utfordres.

Hvis det er noe Marx ikke skal beskyldes for, så var det at han la for lite vekt på den fysiske virkeligheten.

Marxismens hovedpoeng er at vi befinner oss i en materiell virkelighet, hvor det sosiale liv er farget av økonomi, teknologi, kapital og makten over sistnevnte.

Det arbeidende mennesket

Karl Marx mente at mennesket var et arbeidende vesen. Mennesket skaper seg selv gjennom bearbeidingen av de fysiske omgivelsene.

Vår psyke blir formet av hverdagens gjøremål, som for de fleste består av arbeid eller studier.

Hvis jobben din består av monotone arbeidsoppgaver, vil du trolig også oppleve livet som ensformig.

Sagt på en annen måte, du blir hva du holder på med ifølge Marx. Ditt verdensbilde er et produkt av praksis.

Om Marx hadde levd i dag ville han hatt stor sympati for praktikerne «på gølvet». Som kassedamer, mekanikere og skoletrøtte ungdom som dropper ut av videregående.

Han ville kanskje sagt at arbeidsmarkedet favoriserer skoleflinke teoretikere med middel- og overklassebakgrunn.

Marx og Darwin

Marx sin analyse av kapitalismen var farget av Charles Darwin sin evolusjonsteori, som YouTube-klippet «Charles Darwin vs Karl Marx» viser til.

Darwins vitenskapelige prosjekt var å finne et svar på hvorfor naturen og artene endres over tid. Finnes det lover for hvordan artene endrer seg?

Han fikk svar på dette gjennom flere tiår med grundige vitenskapelige undersøkelser, hvor han observerte dyr, planter og naturen generelt.

Karl Marx sitt prosjekt var å forstå kapitalismen som system, maktens lover og lovene for samfunnsendring.

Marx var inspirert av Darwin sin tilnærming til vitenskap, og brukte flere år på å observere og analysere markedet. Han leste seg også opp på økonomi, historie og politikk.

Evolusjonsteorien fokuserer på at artene formes av sitt samspill med økosystemet. Marx la vekt på at mennesket påvirkes av sin økonomiske og biologiske kontekst.

Naturen, infrastruktur, teknologi, boligmarkedet samt lønn- og arbeidsforhold, er en uunngåelig del av tilværelsen.

Kampen om naturens ressurser var – og er – en sentral del av politikken om vi skal tro Marx.

Mens Darwin vektla kampen om overlevelse, fokuserte Marx på kampen om eierskap over produksjonsmidlene.

Et produksjonsmiddel er noe som kan brukes til å produsere varer, altså arbeidsplasser, teknologi, råvarer, eiendom og kapital.

Marx mente at det er en tett sammenheng mellom statsmakt, eierskapet over produksjonsmidler og kontrollen over naturressurser.

I det kapitalistiske samfunn dominerer kapitalisten – de som eier produksjonsmidlene – over arbeiderne, de som må selge arbeidskraften sin for å overleve.

1800-tallets markedsliberalister brukte darwinismen som et bevis på at overklassen hadde rett til å underbetale arbeiderne. Inntektsforskjeller var bare et symptom på den sterkestes rett.

Karl Marx tolket derimot evolusjonslæren som at maktforholdene kunne endres.

Darwinismen legger vekt på at økosystemet stadig er i endring. Dyrene og plantene forandrer seg over tid på grunn av endringer i klimaet, tilgangen på mat, habitatet, også videre.

Dagens arter blir omsider til morgendagens fossiler. De vil enten bli utryddet eller gjennomgå en radikal forandring. Spørsmålet er ikke om naturen vil endre seg, men når.

Marxismen fokuserer på at historien er drevet av endring i de økonomiske maktforholdene (se: den historiske materialismen).

Samfunnet, politikken og økonomien forandrer seg i takt med teknologisk endring, og kampen om produksjonsmidlene.

Føydalismen ble erstattet med industrikapitalismen. Dagens globale markedskapitalisme vil omsider bli et fjernt minne.

Vi skal selvsagt være svært forsiktig med å blande sammen darwinisme og politisk ideologi!

Men det er heller ikke poenget. Poenget er at menneskets forhold til naturen sto sentralt i Marx sin tenkning.

– Takk for i dag 😀

Reklame