Derfor er jeg ateist

Verden hadde blitt et bedre sted om religion ble erstattet med vitenskapsbasert ateisme.

Ikke fordi ateister er bedre enn alle andre, men fordi religion skaper problemer vi kunne vært foruten. Som religiøs ekstremisme og religiøs motivert terror.

Derfor skal jeg begrunne hvorfor ateisme og vitenskap, er et foretrukket alternativ.

Men la meg først komme med en oppklaring: Religiøse er ikke dumme eller mindreverdige, og diskriminering mot religiøse er uakseptabelt. Ateister og troende har mye å lære av hverandre.

Religionskritikken er rettet mot religion som fenomen, ikke troende individer.

Religion fyrer i gang voldelig ekstremisme

La oss begynne med et quizspørsmål.

Hva har IS sine terroraksjoner, og fjorårets storming av kongressen, til felles? Hva er likheten mellom bombeangrep på abortklinikker, og drapene på muslimer i Myanmar?

Hva med Jonestown, det religiøse samfunnet som sto bak et kollektivt masseselvmord hvor 909 personer døde?

Svar: De er alle eksempler på religiøs ekstremisme.

Voldsutøverne representerer ikke alle religiøse. Troende flest fordømmer slike gjerninger, og da særlig hvis de er buddhister eller kvekere (disse religionene oppfordrer til pasifisme).

Volden kunne samtidig ikke ha oppstått uten religionens viktigste kjennetegn, overtro.

For at ekstremismen skal blomstre må den få et snev av godkjennelse fra omgivelsene.

For å ta en sammenligning. De fleste som drikker alkohol blir ikke alkoholikere, men alkoholikere hadde ikke eksistert uten samfunnets aksept for alkohol. Alkoholkulturen er med på å skape alkoholikerne.

Flertallet av de troende vil ikke ende opp som ekstremister, men de religiøse ekstremistene hadde ikke oppstått uten aksepten for religion.

Verdenssamfunnets toleranse for religion og overtro, er altså med på å skape ekstremistene.

Ekstremisme skyldes mange forhold, men overtro er den mest tungtveiende forklaringen på problemet.

Overtro, som i å tro på noe overnaturlig, utruster ekstremistene med en falsk bekreftelse på at de har rett.

Problemene med overtro

Ulempen med overtro er at det overnaturlige ikke er målbart. Det overnaturlige er per definisjon noe som ikke finnes i den fysiske virkeligheten.

Sagt på en annen måte. Det finnes ikke noen (troverdige) bevis for at det overnaturlige eksisterer.

Og husk, mangel på bevis er ikke et bevis. Spøkelser, drager og den hellige ånd blir ikke mer ekte på grunn av bevisfraværet. Tvert imot.

Ett av de mange problemene med bevismangelen, er at man ikke kan rangere forklaringer ut fra hvor faktabaserte de er.

Alt man står igjen med er de troendes spekulasjoner om det overnaturlige.

Hvem sin forståelse av det overnaturlige er mest sann? Hinduistenes, muslimenes eller de kristnes? Protestantenes eller katolikkenes?

Eller skal vi heller lytte til sjaman Durek?

Hvordan kan vi være sikker på at det var Gud, og ikke Vishnu, som skapte universet?

Nei vent, kanskje verden ble skapt av en schizofren demon med ti peniser?

Religioner holder dessuten på med sannhetsposering. Det vil si, religiøse forklaringer utgir seg for å være fakta i stedet for det de faktisk er, menneskeskapt synsing om verdens sammensetning

Religionens forklaringer er i tillegg åpne for fortolkning. De religiøse tekstene, symbolene, fortellingene og metaforene kan tolkes på utallige måter.

Enkelte mener at Gud er en form for energi. Urovekkende mange tror oppriktig at Gud er en hvit mann.

Noen tolker Bibelens motstridende vers som at nestekjærlighet er viktig. Andre tolker teksten som at homofili og abort er en synd.

Majoriteten av verdens muslimer mener at islam fordømmer vold. Et mindretall mener at Koranen rettferdiggjør terroraksjoner.

Problemet med rommet for fortolkning, er at det kun er fantasien som setter grenser.

Bevismangelen, sannhetsposeringen og fortolkningsmulighetene sørger for at alle tolkninger framstår som like sanne.

Min synsing om Gud er like troverdig som naboens. Kristenterroristens ekstreme bibeltolkning er like gyldig som pavens. IS-soldatens korantolkning er like sann som det moderate flertallets.

Den store faren med alt dette er at ekstremistene står fritt til å snekre sammen sin egen sannhet. Ekstremistene kan deretter rettferdiggjøre terrorhandlingene med sin egen fortolkning.

Hvis ekstremistene ønsker å ta sin ubeviselige fantasi ett skritt lenger, kan de strengt tatt gjøre det.

Om ekstremisten tror at en fiktiv gud støtter Donald Trump, trailer-angrep eller bombeangrep på abortklinikker, vil ikke selve religionen være et hinder.

Joda, ekstremistene møter på kritikk og motbør. Verdenssamfunnet vil fordømme terrorgjerningene. Religionens moderate vil kritisere ekstremistene for å feiltolke religionens «egentlige» budskap.

Men ekstremistene kan slå tilbake med at religionstolkningen er like sann som flertallets, noe som strengt tatt er sant.

I en verden hvor spekulasjoner regnes som absolutte sannheter, kan omtrent alt bli sant.

Fordelene med vitenskap

Man unngår den slags med et vitenskapelig verdensbilde. Vitenskapen plasserer bevisbyrden hos den som fremmer påstanden.

Jeg skal ikke motbevise at Gud støtter vold. De som tror på Gud, karma, sjaman Durek eller religiøs vold skal derimot bevise hvorfor de har rett.

Vitenskapen stiller dessuten skyhøye krav til at man må vise til målbar dokumentasjon.

Fordelen med beviskravet er at man kan luke bort forklaringer som mangler et bevisgrunnlag. Dermed kan man forkaste teorier som at Gud oppfordrer til drap på abortleger.

Den vitenskapelige metode oppfordrer til radikal ydmykhet, som er en motgift mot dogmatikk og skråsikkerhet.

Metoden tilbyr foreløpige forklaringer som endrer seg i takt med bevisinnsamlingen. Vitenskapen understreker at dens forklaringer er selektive, menneskeskapte teorier.

Vitenskap er den beste løsningen

Noen vil nok hevde at jeg forenkler et svært sammensatt tema.

Blir det ikke feil å fremstille alle troende som skråsikre? Hva med alle de positive sidene ved religion? Er vitenskapen så mye bedre?

Ja, mange religiøse er kunnskapsrike, nyanserte og klartenkte. De kjenner nok på like mye tvil som ikke-troende.

Og ja, religion er ikke utelukkende negativt. Religiøse veldedighetsorganisasjoner gjør en fantastisk jobb for samfunnet.

Tro kan by på trøst, håp, mening, fellesskap og svar på de store spørsmålene.

Deriblant hva som skjer etter døden, og hvorfor vi befinner oss på denne planeten.

Vitenskapen kan brukes til skadelige formål, noe utviklingen av atomvåpen viser til. Til tross for dette mener jeg at vitenskap er den beste løsningen.

Vitenskap er ikke årsaken til at atomstatene utviklet atomvåpen. Sistnevnte skyldtes nasjonalistisk ideologi, som er en form for religion etter min mening.

Sovjet og USA hamstret atomvåpen ut fra en overtroisk forestilling om at deres nasjon var overlegen.

Vitenskapen kan løse de samme problemene som religion på en bedre, og mer kostnadseffektiv, måte.

En sekulær høyteknologisk velferdsstat er bedre på å bekjempe fattigdom enn en religiøs veldedighetsorganisasjon.

Vitenskap og filosofi kan tilby foreløpige svar på de store spørsmålene. I motsetning til religion vil ikke svarene utgi seg for å være en endelig fasit.

Filosofi, religionsvitenskap og samfunnsvitenskap viser til mangfoldet av mulige svar. Naturvitenskapen viser hvor innviklet universet er.

Vitenskapen kan by på ydmykhet, håp, empati, nestekjærlighet og solidaritet.

Biologien påpeker at alle organismer er like viktige for økosystemet, samt at mennesket ikke er en overlegen art.

Mennesket er bare en biologisk produksjonsfeil som tilfeldigvis vant kampen om overlevelse, ifølge evolusjonsteorien. Vi har ikke mer rett til å kontrollere naturen enn andre arter.

Den medisinske og teknologiske utviklingen viser at de fleste problemer kan løses, sakte men sikkert.

Psykologifaget gjør oss mer empatiske for troende, og ikke-troende, sine livsproblemer.

Sosiologien og statsvitenskapen gjør oss mer samfunnsbevisste, og fellesskapsorienterte. Antropologien påpeker at alle folkeslag er komplekse, men likeverdige.

– Takk for i dag og god sommer 🙂

PS: Argumentene mine er løst basert på argumentene til diverse ateister, som Richard Dawkins. Jeg skal ikke ha æren for alt med andre ord.

Reklame