Kapitalismekritikk er en løsning i seg selv

Jeg anser meg selv som en kapitalismekritiker, eventuelt demokratisk sosialist. Hovedsaklig fordi uregulert kapitalisme skaper problemer som finanskriser, ugunstige arbeidsforhold, fattigdom og miljøfarlig overforbruk.

Oss kapitalismekritikere møter til tider på innvendinger som: «Det er lett å være kritisk. Dere sosialister snakker bare om problemene. Hva med løsningene?».

Det er forståelig at jeg møter på slike innvendinger. Klaging er usexy og det er mer engasjerende å fokusere på konkrete, positive løsninger. Heia positiv tenkning!

Innvendingen er samtidig et tynt argument. Argumentets premiss er at det er en motsetning mellom å kritisere og drøfte løsninger.

Kritikk av problemer og utvikling av løsninger, er ikke et motsetningspar. Faktisk er de to sider av samme sak.

Vi må ha en felles problemforståelse før vi kan diskutere løsningene, og det oppnår vi gjennom kritikk. En felles problemforståelse er utgangspunktet for utviklingen av løsninger.

Sagt på en annen måte. Kritikk er en del av løsningen, og fyrer i gang utviklingen av løsninger.

La oss si at dekket på bilen har punktert. Du kan ikke begynne på løsningen – å bytte dekket – før du har tilegnet deg problemforståelsen, at dekket har punktert.

I noen tilfeller må andre påpeke at dekket har punktert, som er en mild form for kritikk.

Det ville vært merkelig å møte kritikken med argumentet: «Dere dekk-kritikere fokuserer bare på problemene. Hva er løsningen?».

Eh, hallo? Løsningen ligger innebakt i kritikken. Kritikken – at dekket er punktert – fremkaller løsningen!

Som vi ser henger kritikk, problemforståelse og løsninger nøye sammen.

Dette kan virke innlysende, men det må likevel påpekes. Diverse kapitalismetilhengere har konstruert en myte om at kapitalismekritikk bare er negativt gnål. Derfor må jeg møte deres idiotforklaringer med mer idiotforklaring.

Kapitalismens problemer og kjøttindustrien

Så skal det sies at kapitalismen er mer innviklet enn et punktert dekk. Det er en grunn til at økonomer studerer i flere år for å si det sånn.

Verdensmarkedet er et komplekst sammensurium av innviklet jus, styringsrenter, innovasjon, konkurrerende bedrifter, nasjonaløkonomier, med mer.

Å snakke om «kapitalismens» problemer blir dermed vagt. Siktes det til finanskrisen i 2008? Naboens kredittkortsgjeld? Sør-Korea sitt klasseskille? Sosial dumping i byggebransjen?

Siden kapitalismen er så omfattende skal jeg avgrense meg til ett konkret problem – kjøttindustrien.

Takket være kjøttindustrien har kjøttforbruket økt drastisk de siste tiårene. Den globale kjøttproduksjonen har femdoblet seg – fra 70 millioner tonn på 60-tallet til 330 millioner tonn i 2017.

Økningen skyldes flere forhold, deriblant befolkningsvekst, globalisering og at u-land som Kina og India har blitt rikere.

Mye kan likevel forklares med «kapitalismen» som i markedskreftene, frihandel, industrialisering av landbruk og at jakten på profitt har gått på bekostning av helse, miljø og dyrevelferd.

Ett av problemene med kapitalismen er at systemet konstruerer høy etterspørsel etter unødvendige varer, som overforbruket av kjøtt er et eksempel på. Overforbruket konstrueres gjennom intensiv markedsføring (les: propaganda).

De færreste «må» spise kjøtt- og meieriprodukter hver dag, tro det eller ei. Forskning viser til og med at det er helsefremmende å kutte ned på inntaket av animalske produkter.

Denne forestillingen har blitt plantet i hodene våres ved hjelp av en kombinasjon av målrettet markedsføring og lobbyvirksomhet.
Sluttresultatet er at menneskeheten forbruker langt flere animalske produkter enn nødvendig.

Nå spiser vi kjøtt i den grad at det tærer i stykker vår helse og vårt eksistensgrunnlag. Kjøttindustriens overforbruk av antibiotika har økt fremveksten av antibiotikaresistente bakterier, én av de største truslene mot moderne medisin.

Vårt nåværende kjøttforbruk bidrar også til økte CO2-utslipp. Husdyrproduksjon står for 14,5 % av klodens klimautslipp.

Noe av dette henger sammen med at ku og lam – drøvtyggere – slipper ut mye metan. Men kjøttindustriens bruk av soyakraftfór er en viktig del av forklaringen.

Bruken av soya bidrar til avskogningen av Sør-Amerikas regnskog – skogen som anses som klodens lunger – som igjen gir store utslipp.

Løsningen

Hva er så løsningen på dette mildt sagt store problemet?

Her finnes det mange mulige løsninger. Hvis du er vågal kan du bli veganer eller vegetarianer på fulltid. Et plantebasert kosthold er ett av de beste miljøtiltakene ifølge et omfattende forskningsstudie. Du kan eventuelt bli fleksitarianer, altså én som veksler mellom å spise kjøtt og vegetar.

Grønt forbruk er samtidig en utilstrekkelig løsning. Den mest effektive løsningen – slik jeg ser det – er strengere regulering og økt beskatning på kjøtt.

Vårt sinnsyke kjøttforbruk skyldes villet politikk (og ja, kapitalismen er politikk). Problemet krever derfor en politisk løsning.

Selve utformingen av politikken bør overlates til folk som har greie på sånt. Som jurister, økonomer, statsvitere eller erfarne politikere.

Men for at løsningen skal bli til må du og jeg engasjere oss i form av aktivisme, partipolitisk engasjement og sist, men ikke minst, systemkritikk.

Kapitalismekritikk er som sagt en løsning i seg selv. Vi ville ikke begynt på utformingen av løsningen hvis det ikke var for kritikken av moderne kjøttproduksjon.

– Takk for meg 🙂

Etterord 11.01.23: Innlegget har blitt omskrevet og endret etter publisering. Jeg la til en mer utfyllende forklaring på problemene med kapitalismen og kjøttindustrien, og hvordan systemet har skapt et overflødig kjøttforbruk.

Reklame