Jo, kjønn er en sosial konstruksjon.

De siste årene har jeg brukt mye tid på kjønnsdebatten, herunder diskusjonen om kjønn, feminisme og transrettigheter.

Kjønnsdebatten består av to leirer, slik jeg ser det. Den éne leiren – kjønnskonstruksjonistene – hevder at kjønn er en sosial konstruksjon.

Den andre – deterministene – mener at kjønn er uforanderlig. Menn og kvinner er forskjellige fra biologiens side. Kjønn er binært. Ferdig snakka.

Og ja, dette er en grov forenkling av debattens meningsmangfold.

Selv tilhører jeg den kjønnskonstruksjonistiske leiren. Dette standpunktet blir ofte misforstått og idiotforklart.

Mange tror at kjønnskonstruksjonisme er ensbetydende med å fornekte biologien.

Feminister eller transaktivister, som hevder at kjønn er en sosial konstruksjon, møter ofte på denne stråmannen: «Kjønn er ikke en konstruksjon. Det er et biologisk fakta. Hva blir det neste? At vi skal fornekte tyngdekraften?!«.

Dagens innlegg skal rydde opp i feiloppfatningene om kjønn og sosialkonstruksjonisme. Hvorfor er kjønn en sosial konstruksjon? Hva er forskjellen på sosialkonstruksjonisme og faktafornektelse?

Sosialkonstruksjonisme

Først må jeg forklare hva sosialkonstruksjonisme er. Sistnevnte er en samfunnsvitenskapelig teori. Teoriens hovedargumenter er:

1) Vår virkelighetsoppfattelse er en sosial konstruksjon.
2) Samfunnet kan forandres over tid.

La oss begynne med det første argumentet. Sosialkonstruksjonismen sitt utgangspunkt er at virkeligheten alltid må fortolkes.

Ingen av oss ser virkeligheten som den er. Det er fysisk umulig å få en komplett forståelse av virkeligheten fordi den består av en uoversiktlig flom av informasjon.

Når vi skal forstå virkelighetens kompleksitet – og kjønn – må vi forenkle og fortolke. Den store mengden med informasjon må filtreres via et filter slik at det blir håndgripelig.

Filteret består av menneskeskapte oppfinnelser som språk, kultur, medievinkling, vitenskapelige teorier, samfunnets ideologi og mye mer.

Filterets byggesteiner er selektive og samfunnsskapte konstruksjoner. Språket, teorier og medievinkling er selektive i den forstand at de fremstiller virkeligheten på en bestemt måte.

Som følger av dette har vi en selektiv oppfatning av virkeligheten – og kjønn.

Bildet viser ett øye som observerer virkeligheten. Øyet må anvende et filter for at virkeligheten skal bli forståelig.

Og bare så det er klart. Sosialkonstruksjonismen hevder ikke at virkeligheten er en sosial konstruksjon, altså noe som er menneskeskapt. Det som er konstruert er filteret.

Kjønn blir dermed oppfattet og fremstilt på ulike måter, avhengig av hvilket filter som anvendes.

En medisinsk fremstilling av kjønn er forskjellig fra en juridisk. Medisinfaget legger vekt på fysiske egenskaper, mens jus fokuserer på kjønnsbaserte rettigheter.

Et annet eksempel er synet på kjønnsorganer. Enkelte kulturer og religioner oppfordrer til omskjæring av gutter. I samfunn som Norge blir omskjæring ansett som unødvendig.

Som vi ser blir penisforhuden konstruert på ulike måter. Hvilken konstruksjon som anvendes får konsekvenser for praksis.

Når penisforhuden blir konstruert som et problem bidrar det til å legitimere omskjæring.

Sagt på en annen måte. Vår forståelse av kjønn er selektiv, menneskeskapt og i mange tilfeller kulturell. Derfor er kjønnsforståelsen en sosial konstruksjon.

Legg merke til at det står forståelsen av på kjønn, ikke kjønn i seg selv.

Sosialkonstruksjonismen hevder ikke at kjønn som sådan er menneskeskapt. Biologien er høyst reell. Kjønnshormoner, puberteten og penisforhuden er harde fakta.

Fortolkningen av kjønnsbiologien er derimot en konstruksjon.

Kjønn kan endres

Sosialkonstruksjonismens andre argument er at det er mulig å endre samfunnet, og dets håndtering av kjønn.

Historien er full av eksempler på at tilsynelatende objektive sannheter kan forandres. Gårsdagens «objektive» fakta er morgendagens ideologi.

«Sannheter» som at mennesker ikke kan reise til månen, eller at kvinner hører hjemme på kjøkkenet, har vist seg å være svada.

Det meste kan endres om du bare har nok vitenskap, teknologisk endring og politisk vilje.

Noen tenker sikkert at dette høres naivt ut: «Jarle da. Du kan ikke trylle bort kjønnsforskjeller med politikk og teknologi. For noe postmoderne vås!».

La meg derfor understreke hva som menes. Ikke alt ved kjønn kan forandres.

Men det er fullt mulig å endre samfunnet sitt forhold til kjønn. Våre holdninger, institusjoner og tradisjoner om kjønn, er ikke skrevet i stein. De kan endres til det bedre.

Et eksempel er samfunnets holdning til kjønnskromosomer. Er det riktig at transkvinner skal klassifiseres som menn fordi de har mannlige XY-kromosomer? Nei, dette blir riv ruskende galt etter min mening.

Kjønnskromosomene XX og XY kan ikke forandres med dagens teknologi.

Samfunnet kan likevel velge om kjønnskromosomer skal være et relevant diskrimineringsgrunnlag. Jus og medisin er to forskjellige ting.

Joda, kromosomer kan være relevant i forbindelse med medisinsk behandling. Og nei, kjønnskromosomer bør ikke avgjøre hvorvidt du skal ha grunnleggende rettigheter.

Hvis samfunnet forskjellsbehandler menn og kvinner ut fra hvilke kromosomer de har, vil det gå på bekostning av transpersoners helse, trivsel og sikkerhet.

Legene og biologene må gjerne få forske på kjønnskromosomer. Oss andre trenger ikke å fokusere på kromosomer til enhver tid. Vi kan heller prioritere å inkludere transpersoner.

Reklame