Myter om rikdom og fattigdom (Del 1)

«En myte (fra gresk μῦθος mythos, ‘tale’, ‘fortelling’, ‘muntlig beretning’) er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om f.eks. guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.» – Wikipedia (1)

Med tanke på all informasjonen som er tilgjengelig nå til dags og alt snakket om sekularisering og faktabaserte meninger, så skulle en tro at de fleste ikke lenger trodde på myter.

Det er ikke det som er tilfellet dessverre. I hvertfall ikke for de som eier over gjennomsnitlig mye ressurser. Gjennom å servere seg selv og andre enn rekke myter har de klart å få det til å virke legitimt at de skal eie så mye.

Mytene blir ikke bare holdt i live av de rike, men også statsledere, politikere og deres støttespillere. De sørger for å legitimere sosiale forskjeller både på verdensbasis, nasjonalt nivå og i lokalsamfunnet.

Du: Men kom nå til poenget da, din treige salonganarkist! Hva går disse mytene ut på?

Men i helvete da. Kan jeg ikke få gjøre det i mitt tempo?

I hvertfall. Her kommer mytene:

1. «DET SKYLDES KUN EGENINNSATS, MORAL OG INNSTILLING». Grunnen til at de rike har det så mye bedre materielt sett er at de har jobbet for det i tillegg til at de har hatt den rette innstillingen som er en kombinasjon av god arbeidsmoral, utholdenhet og sterk vilje.

Det er det som er tilfellet om vi skal ta Olav Thon, Stein Erik Hagen og en rekke andre milliardærer sine uttalelser som god fisk (2). Det kan godt være at disse egenskapene er en del av veien til rikdom, men at omgivelsene ikke har spilt en sinnsvakt viktig rolle er bare tøv.

For å forklare det hele på en enklere måte blir jeg nødt til å forklare en viktig side ved det å bli rik: Profitt. Profitt er det overskuddet man får etter å ha solgt en vare og betalt for produksjonskostnader, lønn, råmateriale og lignende (Veldig enkelt forklart).

La oss si at du eier en leketøyfabrikk. Du produserer 4 leker pr time. Produksjonen av en leke koster deg 10 kr. 2 kr går til råmateriale, 3 kr går til produksjonskostnader og 5 kr går til lønnen til arbeiderne. Du selger leken for 20 kr og får et overskudd på 10 kr. Profitten for hvert produkt er 10 kroner som vil si at du tjener 40 kroner timen.

For å tjene mer penger kan du:
– Finne billigere råvarer: Kjøp råvarer fra u-land, land hvor varene produseres i store mengder og/eller finn råmateriale som er av lavere kvalitet. Du kan også genmodifisere råmaterialet (Gjelder som oftest for matvarer og ikke materialet du trenger for å produsere leker).

Dette har en tendens til å skje på bekostning av miljø, helse og arbeidsforholdene til de som behandler råvarene. Med tanke på at du må få råvarene fra u-land og vanskeligstilte land, hvor det er færre reguleringer på arbeidsforhold og lønn, er det også en sjanse for at du bidrar til korrupsjon.

Stein-Erik Hagen eier blant annet sjokoladeprodusenten Nidar og kjeksprodusenten Sætre. Begge bruker palmeolje i produktene sine. Palmeolje er helseskadelig og det bidrar til nedrivning av regnskogen.
(3)

– Finne billigere produksjonsmidler: Opprett fabrikken i et område hvor for eksempel strømprisene er gunstige for industrien. Invester i bedre teknologi og maskiner som effektiviserer produksjonen. Dette kan riktignok føre til at behovet for arbeidskraft reduseres, eller at arbeiderne må utføre færre varierte arbeidsoppgaver.

– Finne billigere arbeidskraft: Ansett flere arbeidere. Reduser lønnen og øk arbeidstimene til arbeiderne i så stor grad som loven tillater. Opprett fabrikken i et land eller område hvor befolkningen finner seg i å få dårlig betalt fordi de ikke vet bedre eller fordi de ikke har noe valg.

Du kan gjøre som Hennes&Mauritz og la arbeidere i Bangladesh gjøre arbeidet for en liten slant i timen. Arbeidsforholdene deres er ikke optimale, og skulle det oppstå en brann må du finne deg nye arbeidere for de kommer mest sannsynlig til å dø i flammene. Sikkerhetstiltak er tull.

I ditt tilfelle ville det vært bedre å benytte deg av noen av leketøysfabrikkene i Kina. Her bruker de barnearbeidere til å gjøre jobben. De har det omtrent like jævlig som arbeiderne i Bangladesh, men hey; De får være i nærheten av leker hver eneste dag, og barn liker sånt vet du!

For å ta et litt mer lokalt og konkret eksempel. Om du skulle styre en matvarekjede i Norge, så kan du også presse ned prisene på varene for å tiltrekke deg flere kunder. Det vil ikke gå utover deg, men inntektene til de som produserer maten: Bøndene.
(4)

– Øke prisen på varen: Sørg for at etterspørselen på varen din stiger gjennom å starte en propagandakampanje om produktet ditt. Objektivitet lønner seg ikke. Du må ha reklamer med forfengende musikk, manipulerende lys og de vakreste skuespillerne du kan tenke deg. Folk må tro at det er noe helt unikt med det du selger.

Bestill forskning som setter varen din i ett godt lys. «Denne leken øker barnets kordinasjonsferdigheter». Forskningen trenger ikke å være sann. Som oftest pleier kundene å stole blindt på alt som er stemplet som forskning og de setter seg som regel ikke inn i hvordan forskningen ble gjennomført. (5)

Er du riktig heldig så trenger du ikke å skape etterspørselen en gang. Av og til er det rett og slett et stort behov for det du selger. Eier du boliger for eksempel, så kan du leie dem ut til en nokså høy pris på grunn av den høye etterspørselen.

Det går også an å øke prisen på varen din av etiske årsaker. For eksempel fordi du vil gi arbeiderne gode lønn- og arbeidsforhold eller bruke bedre råvarer. Dette vil bli svært utfordrende ettersom kundene ofte lar prisen være førsteprioritet, men ønsker du å satse på de bedrestilte og de som er villige til å betale litt ekstra er ikke dette et problem.

– Få hjelp fra myndighetene: Gi partistøtte til de partiene som vil innføre eller bevare politikken som tjener deg. Noen eksempler er partier som ønsker å redusere reguleringer på lønnsforhold, deregulere eiendom eller delprivatisere statlige selskap slik at private aktører kan overta.
(6)

– Opprette flere leketøysfabrikker: Når du har spart opp nok penger og sørget for at etterspørselen er stabil, kan du opprette flere fabrikker. Dette henger ofte sammen med at du har benyttet deg av noen av de andre handlingene som ble nevnt ovenfor.

– Gjøre noe eller alt av det som er nevnt ovenfor.

Bytt ut leketøyfabrikk med hva enn en rik person har benyttet seg av for å bli rik, og du vil se at listen er like relevant om du bare fikser litt på den. Som du ser så blir en person rik på bekostning av omgivelsene.

De andre mytene kommer til å presenteres i neste innlegg 🙂 Vi sees.

PS: Det hadde vært lurt å gå gjennom kildene. Mye nyttig informasjon! 🙂

KILDER:
1. http://no.wikipedia.org/wiki/Myte

2. http://www.side2.no/fritid/article807613.ece
– http://www.dn.no/eiendom/article1910943.ece

3.
(Palmeolje)
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8084572
– http://www.tv2.no/underholdning/hjelperdeg/kvikk-lunsj-inneholder-miljoe-og-helseskadelig-palmeolje-4014267.html
– http://www.side2.no/livsstil/article3594735.ece
(Kraftfor)
– http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Baten-som-berger-oss-7137776.html#.UW8XTLVxRYY
–http://www.nationen.no/2011/12/13/politikk/kommentar/kraftfor/gris/helse/7107224/
(Plast)
– http://www.side2.no/helse/article2783250.ece
– http://www.dagbladet.no/2012/11/23/tema/helse/miljogifter/24514547/
– http://www.forskning.no/artikler/2009/november/234805
(Orkla og Sætre)
– http://www.orkla.no/Om-Orkla/Merkevarer/Forretningsomraader/Orkla-Confectionery-Snacks
4.
(Fabrikker i utlandet)
– http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/21-brant-inne-og-dode-pa-HampM-fabrikk-i-Bangladesh-5319717.html#.UW8jZbVxRYY
– http://www.aftenposten.no/klima/Skjult-norsk-CO2-bombe-i-utlandet-6504239.html#.UW8jsbVxRYY
–http://www.dagbladet.no/2011/12/04/nyheter/kina/utenriks/arbeidsliv/innenriks/19280426/