Gummibåten punkterer.
Alle og enhver skriker.
19 år gamle Asma som vurderte å bli lege, men som bestemte seg for å bli lærer etter å ha sett invollene til nabogutten ligge strødd over fortauet.
Jasmin Ali, småbarnsmoren som mistet håpet da mannen ikke kom tilbake fra krigen, men som holdt ut for barnas skyld.
Ferrat, mannen som kjente alle i byen takket være sitt populære fruktmarked og som ga brød til de hjemløse hver torsdag.
Miran, niåringen som likte å tegne hunder og som lo seg ihjel hver gang storebroren etterlignet tanten.
Stillhet.
Middelhavet slukte dem og historiene som fulgte med.
Pling, pling, sier den globale dødsstatistikken.
Dråper i havet.
Dråper i havet med minner, ferdigheter og slitte klær.
Dråper i havet på forsiden av VG.
Dråper i havet «som bør få hjelp der de er fremfor å komme hit».
Dråper? Tja
Dråper som skaper, elsker og formidler.
Dråpen Amna, dråpen Jasmin, dråpen Ferrat og den lille dråpen Miran.
Så er de kanskje dråper i havet, men uten dråper ville vi ikke hatt noe hav.
forjaevligseringsmaskineriet.wordpress.com 